SELVANGIVELSEN: IDA FUGLI

Ida Fugli er en ekstremt aktiv bidragsyter til scenekunstmiljøet i Kristiansand. De siste årene har det nærmest skjedd en revolusjon hva angår aktivitet og bredde i uttrykk og Fugli har vært en av de sentrale spillerne. Ida, kan du fortelle litt for utenforstående; Hva har skjedd?

Av Jan K. Transeth

__________________________________________________________________________________________________

– Den viktigste faktoren er arbeidet til Scenekunst Sør (SkS), som har som mål å øke produksjon av profesjonell scenekunst i det frie feltet på Agder. SkS bidrar til nettverksbygging, kompetanseheving, har tilgang på lokaler, samt utlyser midler til produksjon og utprøving. Scenekunstfeltet i byen er nå godt organisert, og har et erfarent og dyktig styre og ansatte som jobber iherdig på vegne av miljøet. Dette gjør også at vi har god kommunikasjon med lokale og nasjonale offentlige instanser. Tiltak som f. eks EIK (Entrepenørskap i Kunst) har bidratt til at flere kunstnere har mulighet til å få verktøy til å leve av kunsten sin, og har tilrettelagt for interessante samarbeid på tvers av kunstfelt. Det kan også nevnes at det har vært spennende tverrkunsteriske samarbeid de siste årene, spesielt i regi av Arteriet på Lumber og Kristiansand Kunsthall.

Ida Fugli. Foto: Pressefoto

En annen faktor som spiller inn er at institutt for sceniske og visuelle fag på UiA har vokst, og tilbyr nå b.la en bachelorgrad i samtidsteater, Master i Kunstfag, og PhD stipendiater i Kunst i Kontekst. Dette har tiltrukket seg studenter, aktuelle scenekunstnere og dyktige fagfolk, som igjen er med på å bygge miljøet. Dette er noe av det jeg tror som har bidratt til at Agder har blitt et spennende og attraktivt sted å jobbe med scenekunst. Det er gledelig å se at også Cultiva nå har endret kurs, og endelig ønsker å støtte kunst og kultur slik det først var tenkt.

Veldig bra at Cultiva har gått bort fra barne-strategien sin. Oh K-Town mener den opprinnelige strategien uansett vil komme barn til gode, ja hele byen!

Du arbeider selv på UiA. For oss som arbeider utenfor akademia, oppleves det noen ganger som om universitetet er et slags lukket økosystem. Hvordan ser du det fra ditt ståsted?

– Fra mitt ståsted som ansatt på Fakultet for Kunstfag, så tenker jeg ikke at vi er et lukka økosystem. Ansatte og studenter på fakultetet er til enhver tid involvert i kunst og kultur-prosjekter, ofte i samarbeid med andre kulturinstitusjoner i byen. Mange av de ansatte er aktive utøvere og kulturprodusenter innenfor visuell kunst, scenekunst og musikk. Dette i tillegg til egen forskning og undervisningspraksis. Fakultetet favner også Cultiva ekspress og Senter for ung kunst og kultur, som igjen bidrar til økt produksjon og kompetanseheving blant byens unge kunstnere. Det er nok ikke alltid like tydelig for publikum at UiA er involvert i diverse arrangementer, og det ligger nok et forbedringspotensial i å opplyse om det.

«The Power is Yours», Ida Fugli. Foto: Pressefoto

At du ikke ser det slik, må kunne sies å være betryggende – et hvert universitet har godt av å være synlig og aktivt i samfunnet.

Kan du fortelle litt om dine egne planer for 2021? Og hvilke aktiviteter kan vi forvente oss fra miljøet på UiA neste år?

Mine planer i 2021 er å danne et bærekraftig grunnlag for ensemblet mitt Flux Manøver. FM har tidligere vært en performance-plattform som har jobbet ad hoc, både når det gjelder prosjekter og utøvere. Etter syv år har vi utviklet en tydelig arbeidsform, estetikk og ståsted. Det finnes en «kjerne» som har deltatt i mange prosjekter, og nå står vi ovenfor en ny æra som et ensemble. Takket være Agder fylkeskommune har vi nå mulighet til å utvikle oss til å bli et produserende ensemble, og støtte fra Kulturrådet gjør at vi nå tar et steg i en mer etablert retning. Neste år ønsker vi å sette opp HUDHUNGER som hadde premiere i november, på nytt, og tilrettelegge for turné. P.g.a av smittevern hadde vi kun 30 publikummere inne pr. forestilling, og vi ønsker å vise den for flere. Ellers så er vi i gang med å søke støtte til to nye produksjoner, et tverrkunstnerisk prosjekt, og en forestilling for de aller minste. Flux Manøver er opptatt av «community», og å lage klin kokos kunst for folk flest. Jeg håper at vi kan bli sett på som en ressurs for byen når det gjelder å ta opp samfunnsrelevant tematikk på det tidspunktet det føles akutt. Det hadde vi muligheten til gjennom HUDHUNGER, og det er en av de gangene jeg virkelig har kjent på hvordan kunst kan være livsviktig for folk. Jeg tror 2021 kommer til å bli et fantastisk år for Flux Manøver, da behovet for fysiske møter og live-kunst og kulturopplevelser kommer til å bli stort etter et år med lite sosial kontakt.

«Hello You Fool», Ida Fugli. Foto: Pressefoto

Om forventninger til miljøet på UiA: Dette er et stort spørsmål, for alle har mange jern i ilden og det er mange spennende prosjekter. Det som jeg synes er utrolig spennende er arbeidet til Fluks (som for øvrig ikke har noe med Flux Manøver å gjøre) – senter for ung kunst og kultur, som driver med et prosjekt hvor ungdom jobber med kunstig intelligens og kunst, og får mulighet til å kuratere sine egne kunstutstillinger. Dette i samarbeid med lokale kunstnere og SKMU. De har også stått bak prosjektet MAKTA et prosjekt der ungdom og unge voksne i samarbeid med profesjonelle kunstnere og Kristiansand Kunsthall jobber med tematikken om hvordan å gi makt til de som ikke har det. I våres arrangerte de også det tverrfaglige prosjektet Scene for elektronisk musikk og kunst vol.1 på Arteriet, i samarbeid med andre institutter på UiA, SKMU, AKO, og fler. Her bidro de til å sette kunstnere fra forskjellige felt sammen til å gjøre eksperimentelle kunstproduksjoner. Slike prosjekter er smale, men utrolig viktig for byens kanskje alternative kunstmiljø. Jeg digger prosjekter hvor linjene mellom sjangre og kunstformer viskes ut, og det utforskende står i sentrum. Jeg forventer nok flere av slike prosjekter siden de samsvarer med UiAs strategiplan hvor teknologi og samfunns-endringer, medborgerskap og demokrati er stikkord. I fare for å være skikkelig nerd, så synes jeg den strategiplanen er inspirerende. Det grønne skiftet og kunst i samfunn, er også vektlagt i strategiplanen, noe som er veldig relevant for mitt eget arbeid. Jeg kunne også ønske at det var større interesse for å dekke slike prosjekter i den lokale pressa. Jeg opplever at flere av byens alternative kunstprosjekter fyller hus til taket, men går fullstendig under radaren til Fædrelandsvennen. Tiltaket med «Lokalkulturen» er ikke optimal som en erstatning av kulturstoff. Det at dekkingen av kunst og kulturprosjekter nedprioriteres i pressa når veksten er så stor, kan være en av grunnene til misoppfattelsen om at «UiA er et lukka økosystem».

Hvor ser du scenekunst-feltet i KRS i 2025?

– Nå har jo fylket satt seg et mål om av vi skal ta høyest tetthet av kunstnere og kulturarbeidere utenfor Oslo, så det er jo en fresh begynnelse. Hvis dette blir tatt på alvor, så må man begynne med å se på hvorfor det ikke er flere kunstnere her. I mitt felt er det utrolig få frilansere som lever kun av å lage scenekunst. Det er rart, siden det er et voksende miljø av profesjonelle scenekunstnere. Man må se på økonomiske muligheter og forutsigbarhet for de som jobber utenfor institusjonene. Da må det offentlige også ta et ansvar, i å være aktive i å utvikle ordninger som gjør at det er mulig å få oppdrag lokalt som gir en viss form for forutsigbarhet. Jeg ser for meg at i 2025 er det samarbeid og erfaringsutveksling mellom de store kunst og kulturinstitusjonene i byen, som ser lokale kunstnere som en ressurs og bruker de aktivt. En utopi er å få tilbake Figurteaterfestivalen som satte Kristiansand på kartet i mange år. Jeg drømmer også om at vi kunne hatt en programmerende scene for alternativ scenekunst på Teateret. Scenekunstmiljøet får mye oppmerksomhet nasjonalt fortiden, så jeg tror vi er på vei til å bli Norges teaterhovedstad. Neida. Joda.

Ambisiøst. Det liker vi. Takk for praten Ida!

Sjekk ut Ida’s Selvangivelse: