Tine-Jarmila Sir har kartlagt seksuell trakassering i bokbransjen. Forfatteren bretter også ut mysteriet mellom bestemor og Frank Zappa. 

Av Maja Hagen Torjussen

Bilder: Privat

Det siste halvåret av 2020 var forfatter Tine-Jarmila Sir fra Kristiansand pådriver i å kartlegge seksuell trakassering i bokbransjen i Norge. Funnene hun har gjort seg i samarbeid med andre forfattere har ført til oppmerksomhet i pressen og institusjoner i den norske bokbransjen. Kartleggingen av seksuell trakassering skjedde fordi norsk bokbransje ikke har jobbet frem varslingssystemer som følge av metoo. 

Biblioteket til Tine-Jarmila Sir.

– Det kom noen retningslinjer i 2017 om at man ikke skal tolerere seksuell trakassering. Mot slutten av år 2020 ble jeg forbaska nysgjerrig. Fantes det ennå mennesker som blir utsatt for seksuell trakassering? Jeg vet selv at jeg har min erfaring som jeg ikke har gått med noe sted, sier Tine-Jarmila Sir, forfatter ved Flamme forlag.

– Jeg kan ikke si så mye om omfanget på funnene, grunnet de involverte, men jeg ble overrasket over antallet henvendelser jeg fikk. Varslene gjaldt både fra andre forfattere, forlagsansatte. Det gikk mye i skjev maktfordeling.

Fredag 22. januar holdt Litteraturhuset og Litteraturhuset i Bergen en panelsamtale mellom forfattere Agnes Ravatn, Hanne Kristin Rohde, Marta Breen, Joanna Rzadowska, Tine-Jarmila Sir, Birger Emanuelsen, Pedro Carmona-Alvarez, Linn T. Sunne, Gry Strømme, Endre Lund Eriksen og Olaug Nilssen. Om samtalen het det:

Bokbransjen legg i desse dagar fram tal frå ei undersøking om seksuell trakassering i bokbransjen. Denne litterære salongen er ei markering av dette. Det blir panelsamtale om undersøkinga, der leiarar frå nokre av bransjeorganisasjonene legg fram og kommenterer tala dei har fått, og korleis vegen vidare vil bli.

Basert på undersøkelsen Sir gjennomførte, påpekte hun til Morgenbladet 25.11.2020 følgende:

“Noe av det som overrasker meg mest, er hvem som dukket opp i innboksen. Man har liksom et bilde av at det er unge kvinner som blir utsatt for seksuell trakassering, men her kom det inn historier fra menn i stødige posisjoner, som også opplever det.”

Du kan lese mer om funnene her og her.

– Det er skummelt å spørre mennesker om de har blitt utsatt for seksuell trakassering, men jeg fikk en del respons og jeg ser at det er tydelig at forfattere ikke har noe sted å gå. Det er fremdeles ikke på plass et varslingsorgan, sier Sir.

Hunden til Tine-Jarmila Sir, Laban!

Sir forklarer at selv om diskrimineringsnemnda finnes, så har de en behandlingstid på ni måneder og det er lite sanksjoner som kan bli utdelt. Dersom den som trakasserer ikke er ansatt noe sted, så kan ikke trakasserer få sparken. Forlag og litteraturhus må finne ut av hva de kan gjøre. Skal den som trakasserer bli avsatt fra oppdrag? Det er er mye juss, og man er uskyldig til det motsatte er bevist, minner Sir om.

– Alle vil gjøre noe med trakasseringsproblematikken, men jussen er veldig vanskelig. De fleste vil være anonyme for å unngå å miste oppdrag og bli boikottet, forklarer Sir og fortsetter:

– Har det skjedd seksuelle overtramp, så skal det behandles med respekt og forsiktighet. Det må være et mareritt å plutselig se navnet plastra på avisforsidene, enten som utsatt for trakassering, eller som den som er anklaget for trakassering. Man mister all kredibilitet, og man får null sjans til å rette opp i det igjen. Man må lage et system slik at man tar tak i ting på en redelig måte.

Tine-Jarmila Sir

SIR: Forfatterskap og bakgrunn

– Før jeg begynte å skrive var jeg ferdig utdannet som sosionom. Det gikk en lang periode der jeg søkte jobber, uten å få jobb, sier Sir.

Sørlandsforfatteren brukte friheten sin som nyutdannet uten jobb til å dra på Bjørnssonfestivalen i Molde. Ved en tilfeldighet satt Sir seg ned ved siden av Vidar Kvalshaug og de to kom i prat. Kvalshaug spurte Sir om hun kunne fortelle litt om seg selv og Sir var tydelig på at det ikke var så mye spennende å si, men lenge har trodd, og ennå tror at bestemoren hennes lå med Frank Zappa. Den boka skal jeg ha, sa Vidar Kvalshaug som dreiv Kvalshaug forlag.

– Det var slik det begynte. Jeg hadde aldri før hatt noen ambisjoner om å skrive, men jeg er pliktoppfyllende. Dersom noen oppfordrer meg til å gjøre noe så gjør jeg det. Boka Jeg tror bestemor lå med Frank Zappa ble antatt på første utkast i 2014.

– Det innlysende spørsmålet; lå bestemora di med Frank Zappa?
– Det ryktes at alle som hadde ligget med Frank Zappa fikk en statuett av penisen han sin, og at tre av statuettene befinner seg i Norge. To av de er funnet. Den tredje er ikke funnet, kanskje bestemor hadde den, men dette er jo bare spekulasjon, sier Sir.

Mer om Tine-Jarmila Sir under bildet

Hvis, om og men

Sir har alltid holdt av David Foster Wallace som sin store helt.
– Når jeg leser ham og leser om ham lærer jeg også om andre forfattere. Redaktøren min Nils Øyvind Haagensen er ekstremt belest. Av han får jeg slengt bøker over meg hele tiden, fysiske bøker og boktips. Han kjenner meg godt litterært og vet hva jeg liker. Om jeg ikke leser boken perm til perm, så får jeg likevel bladd i dem, slukt det jeg trenger.

Sir forteller at bokhyllene hennes er stappa med bøker fra referansene hun nevner i diktboka Hvis, hvor det blant annet går i Robert Creeley, Sylvia Plath, David Foster Wallace og Montaigne. Hun forklarer at man kan finne mye om disse forfatterne gjennom Google, men at hun foretrekker håndverket med å se i bøker, det taktile researcharbeidet.

– Det blir mye rot når jeg skriver, ler hun.

Sir jobber for tiden med oppfølgeren til diktsamlingene Hvis og Om. Begge bøkene er gitt ut på Flamme forlag og ble gitt toppkarakterer av Fædrelandsvennens anmelder Emil Otto Syvertsen. Den tredje boken i sekvensen skulle egentlig komme ut i år 2020, med tittelen Men.

Hvis, Om og Men.

Sir forklarer at det ikke er en låst triologi, men at de henger sammen på et vis. Våren 2020 kom pandemien. Skolen stengte for dattera hennes. Sir fikk ikke like mye tid til å skrive, og ferdigstilling av Men har estimert lansering sammen med høstens bokutgivelser i år.

Lyrikerens redaktør

– Jeg ble god venn med Nils Øyvind Haagensen (Sirs redaktør i Flamme forlag journ. anm) før Hvis og Om kom ut. Vi hang en del sammen utenfor jobb, likte å treffe hverandre. På et punkt skulle Haagensen lage en bok som nå heter Lesehistorier. Forfattere skrev tekster om lesing og litteratur. Han sa at jeg burde skrive dikt etter at jeg hadde vist ham noen av tekstene mine. Han spurte om jeg kunne lage noe til singelklubben, og etter det måtte jeg skrive en fullengderbok.
Sir forklarer at Haagensen pushet henne til å utforske.

– Det er han som har skapt karrieren, min. Jeg skriver for å slippe å snakke, men Haagensen har pushet veldig når jeg har trukket meg tilbake og vært vanskelig. Han har sagt nei, nå gjør vi dette, og gitt meg mye tid og tålmodighet. Det er jeg takknemlig for, det tror jeg ikke alle forlag hadde gått med på. Han har satset på ting som kanskje ikke alle forlag ville gjort., sier Sir.

Litteraturkritikken i 2017 hadde en tendens til å påpeke at forfatterne til Haaagensen hadde svært like tekster. Sir mener at dersom man ser Flamme-forfattere med Haagensen som redaktør som én type forfatter, da tror hun at ikke at man har lest mange av bøkene der.
– Det er mange forfattere i samme aldersspenn, men jeg tror man skal være forsiktige med å si Haagensen-tendensen, eller Flamme-tendensen. Jeg skal ikke si at jeg ikke forstår kritikken, men man skal være forsiktige med å svartmale den nyenkle poesien.

Dårlig leseår og ny bevissthet
Sir mener har hatt et dårlig leseår i 2020 og kan telle 2 bøker, en på dansk og en på engelsk, som hun har lest.

– Per nå er jeg litt mettet på norsk litteratur uten at jeg har landet på hvorfor. Kanskje henger det sammen med at det er mange mer klassiske familiekonflikter som beveget seg i litteraturbildet i 2020, som ikke engasjerer meg så mye. Men, jeg har vært manuskonsulent nå, og jeg ser at det skjer et skifte i den norske litteraturen, lesningene av det som kommer i 2021.
Sir forklarer at utifra hennes egne preferanser tror hun bøkene som kommer vil røre noe i henne, selv om hun ikke er særlig opptatt av at det må handle og det eller det, men hun er spent på mottakelsen av 2021-bøkene.

– Jeg tror korona har gjort at vi har fått en annen bevissthet rundt skriving og at forfattere har begynt å tenke litt nytt. Personlig tiltrekkes jeg nok mer utlandet hva gjelder litteratur. Jeg ser først til utlandet, så til Norge, sier hun og forklarer at språket i norsk litteratur fort blir kjedelig og at det er veldig handlingsdrevet på romanfronten. Hun viser til David Foster Wallace som kan dvele med én tematikk på 300 sider. Det synes hun ikke er kjedelig.

– Så er det en del forfattere som engasjerer meg. For eksempel Linda Boström Knausgard, som havner i skyggen av Karl Ove. Bøkene hennes er ikke tykke, men hun har et nærvær i teksten. Josefine Klougart også, som beveger seg på det veldig abstrakte. Bøkene kalles romaner, men det er ikke noe klar handling. Det krever mye mer av meg som leser, og boka vil forandre seg hver gang jeg leser den. Jeg får ikke bare tildelt en fortelling fra a til å. Det er vel det at jeg kan legge mye forskjellig mening i eksperimentell skriving, Det er noen ganger mer frustrerende, men desto mer spennende.

– Kan du si litt om skriveprosessen din?

– Jeg er et veldig rutinemenneske, så jeg står opp farlig tidlig, og skriver best om morgenen. Jeg går tur med hunden og fortsetter på det som jeg stoppet med dagen før. Jeg stopper alltid midt i en setning etter endt skriveøkt, så jeg vet hvor jeg skal fortsette neste dag. Jeg planlegger aldri at historien skal ende der eller der og noen ganger stanger jeg hodet. Jeg skriver mye for hånd, det er en metode som tiltaler meg mye bedre enn å skrive på datamaskin. Det er det kicket du får når det plutselig løsner, og det flyter helt av seg selv, sier Sir.