Høsten 2020 lanserte Cornelius Jakhelln ny diktsamling, Livshjulet. 

Oh K’s bokanmelder, Kenneth Steidel Birkeland, har sett nærmere på samlingen.

Anmeldt av Kenneth Steidel Birkeland

Foto: Tronn Hansen

I Cornelius Jakhellns nye diktsamling Livshjulet finner vi en stemme som sjonglerer med det hellige og profane, liv og død, det romantiske og det pornografiske, med sorg og med glede, formidlet med tristesse og humor. Bokens fire deler, «Livshjulet», «Kvinnene og smykkene», «Også elendigheten stiller krav til sine utøvere» og «Barndommen er et hus som skal rives», er hver for seg konsentrert rundt et register av tematikk, tone og følelsesmessige anslag, som i boken som helhet er knyttet sammen til å handle om noe så stort som «livet» i en personlig, biologisk, biografisk, mytisk betydning.

Forfatteren. Foto: Tronn Hansen

Innenfor denne kvartettstrukturen kan man nærmest se for seg en fire platers rockeopera utbre seg mellom sidene, der Jakhelln anvender og behersker et bredt spenn av klassiske poetiske uttrykk, og også et par kortprosatekster. Den første av disse prosatekstene er «Isdalskvinnen», som er en, la oss like gjerne slå til og si sannkrimkortprosaekfrase om Julie Lillelien Porters kunstbok Weak Whitepowers, der kunstneren har «hvitet bort» mennesker i bilder tatt av en av de mistenkte i drapssaken om Isdalskvinnen. I en idéhistorisk fiffig forlengelse av grepet der Lillelien porter har «visket vekk» offeret i en bildeserie, overfører Jakhelln Zenons paradoks om Akilles og skilpadden til krimmysteriet, og skaper en kort fortelling der Isdalskvinnen alltid allerede er på en alltid delelig rekke punkter foran forfølgerne, og dermed unnslipper drapet hun ble offer for i virkeligheten. Den andre prosateksten er «QN 0011», og er kun en setning, faktisk, om de nesten deterministiske syvårige fasene våre liv ofte kan oppdeles i, som for dikteren her er: skriving i Paris 30.11.2003, skriving i Berlin 30.11.2010, og så fødselen av hans barn 30.11.2017.

Boka. Foto: Cappelen Damm

Livshjulet viser oss både på overordnet plan og på detaljplan en dikters fascinasjon for de tilsynelatende lovmessige strukturer som regjerer over tilværelsen. Jakhelln leker med disse lovmessighetene slik de er konseptualisert i ulike mytiske, religiøse og filosofiske tradisjoner, og benytter seg metodisk av ordbruk og virkemidler som bestandig gjenkaller denne tematikken i diktsamlingen. Man kan for eksempel ta på seg et par buddhistbriller og tolke den firedelte strukturen som en meditasjon over «de fire edle sannheter», der diktene handler om lidelse, smerte, opphav, begjær, død, løsrivelse, osv., og at diktenes mange reiser til lands, til vanns, i bil og gjennom luften, er henvisning til samsara. Man kan også se mange henvisninger til de aristoteliske grunnelementene jord, ild, luft og vann. Dette suppleres grafisk i boken med enkle og elegante sirkulære symboler før hvert kapittel som trolig henspiller til solsystemet, atomer, planeter, kompass, osv. Et sirkel-, ring-, dreie-, rulle- syklus-, spinne-, snurre- og trillemotiv er også dominerende i teksten, der både det hellige og profane dukker opp, som  for eksempel en ouroboros/Midgardsormen-tatovering bak et øre, en LP-plate (Revolver, naturligvis), å ha vært på en «snurr», et snurrende bilhjul, en trillende barnevogn og gamle som trilles i korridorer.

Diktsamlingen utgjør også en fortelling med et selvbiografisk tilsnitt, og skildrer en rekke livsomveltende begivenheter i forfatterens liv. Vi får lese om både kjærlighetssorg og kurtisering, unnfangelse og fødsel, og også død i nær familie med tilhørende riter og plikter. Disse livsomveltende episodene blir satt i en eklektisk forståelsesramme som ledd i et kretsløp der død, kjærlighet og fødsel overtar hverandres stafettpinner i et både jordlig og et i et større kosmisk spill.

Livshjulet er en diktsamling som på fremragende vis utforsker spennet mellom det livsfeirende og elegiske i et bredt poetisk vokabular der dikteren demonstrerer tekniske ferdigheter og kloke betraktninger om livet. Diktene er til tider både svermeriske, inderlige og såre, men er også ofte aldeles fornøyelige tekster med barnlig og intellektuell lekenhet, ledsaget av underfundig og kontrasterende språkbruk, og ikke minst en rekke mytiske, numerologiske og logiske avstikkere og detaljer som gjør at diktsamlingen absolutt inviterer til både nær- og gjenlesning.