Endre D. Thompsen hadde angst og depresjoner i tjue år, før en tøff behandlingsform forandret alt. Nå deler han sin historie i boken «Jeg lever ikke på mandag».

Tekst: Mai Linn Tronstad Foto: privat/zoom


– Jeg har alltid likt å skrive. Ved å få de vonde følelsene ned på papiret, fikk jeg en viss avstand til dem, og kunne bearbeide dem i flere omganger. Det hadde en vanvittig terapeutisk kraft, sier Endre D. Thompsen.

Dagbøker og notater gjennom mange år med angst og depresjoner, begynte etter hvert å ligne en bok, og denne måneden slapp han «Jeg lever ikke på mandag». 30. oktober gjester han og journalist Dag Lauvland Håndverkeren for en samtale om angst, depresjon og psykisk helse. Thompsen tror mange vil kjenne seg igjen i hans betraktninger rundt nettopp disse temaene i boken.

Den ultimate trøst

Ordene i tittelen «Jeg lever ikke på mandag» ble for Thompsen den ultimate trøst da han hadde det som verst.

I Jens Bjørneboes «Blåmann» finner hovedkarakteren stor trøst i selvmordstanker, kjenner du deg igjen i dette?

– Ja, «Jeg lever ikke på mandag» ble et mantra jeg fortalte meg selv oftere og oftere, helt fra 12-årsalderen. Jeg begynte å gripe til dette hver gang jeg møtte den minste motstand, og til slutt var hjernen min overbevist. I tjue år gledet jeg meg hverken til ferie eller fremtid, jeg skulle jo dø før den tid. Det kan føles trygt å ikke ha noen fallhøyde, men da har man heller ikke rom for utvikling.

Nyttig angst

Ifølge Thompsen har angsten et ufortjent dårlig rykte. Han mener vi er avhengige av en dose angst for å overleve. Det sort/hvite bildet av en lykkelig hverdag helt uten angst, tror han ikke noe på.

«Depresjon er likegyldighet, og likegyldighet er jeg veldig redd for»

– Første gang jeg fikk høre fra en behandler at jeg ikke skulle bli kvitt angsten min, men måle hvor mye verdi jeg la i den og hvor mye tid jeg brukte på å pleie den, var det som å miste 90 kilo. Det er det som avgjør om man trenger behandling eller ikke, sier Thompsen, og legger til:

– Det skjedde noe da angsten min utviklet seg til depresjon. Så lenge man kjenner frykt, kjemper man og har en indre «drive». Depresjon er derimot likegyldighet, og likegyldighet er jeg veldig redd for.

Med depresjonen forsvant Thompsens følelse av verdi. Etter hvert var han sikker på at det ville være best for alle om han ikke lenger eksisterte.

Vendepunktet

Thompsen i samtale med journalist Mai Linn Tronstad

I 2008 bestemte han seg for å ende sitt liv i Mandalselva, men fikk hjelp i tide og ble lagt inn på akuttpsykiatrisk. De påfølgende årene ble det mye «brannslukking». Målet var ikke å bli helt frisk, men frisk nok til å overleve depresjonene. Jo bedre han følte seg, jo mindre prioriterte han behandling.

– I dag vet jeg at det er i «fredstid», når man har det bra, man må prioritere behandling. Det er da vi har overskudd og energi til å behandle oss selv.

I 2015 var Thompsen overbevist om at han hadde svært kort tid igjen å leve, og han fikk plass på DPS Solvang. Det skulle vise seg å bli et livsviktig vendepunkt.

– Da jeg tok tak i symptomene, forsvant depresjonene på magisk vis, sier Thompsen, og forklarer nærmere:

– Den posten jeg havnet på drev med behandling av tvangslidelse. Jeg lærte at tvangshandlinger kan ha mange symptoner, og begynte å kjenne meg igjen med mine påtrengende tanker og evige jakt på bekreftelse.

Beintøff behandling

Thompsen fikk eksponeringsterapi i 21 dager, en behandling han opplevde som intens og virkningsfull.

«Jeg husker nøyaktig summen, 1742 kroner. Når alt var gått gjennom kassa, måtte jeg umiddelbart svare at jeg ikke ville ha varene likevel»

– Det var heavy, men jeg har hverken hatt tegn til depresjon eller brukt medisiner siden.

– Hva gikk behandlingen ut på?

– Jeg skulle eksponeres for så mye frykt jeg kunne stå i, helt til følelsen gikk over i noe annet. Frykt og redsel er brutale følelser, men det er begrenset hvor lenge man klarer å være redd. Står man i det lenge nok, går det over i kjedsomhet eller en annen følelse.

Thompsen forteller om da han ble sendt inn på Meny på Sørlandssenteret, med psykologen to meter bak seg.

– Det verste stedet for folk med sosial angst! Jeg måtte fylle vognen med meierivarer og planter og finne den lengste køen. Jeg husker nøyaktig summen, 1742 kroner. Når alt var gått gjennom kassa, måtte jeg umiddelbart svare at jeg ikke ville ha varene likevel.

Thompsen gjorde som psykologen hadde sagt, uten å forklare eller beklage til ekspeditøren.

– Beklager man, trøster man bare angsten og søker bekreftelse på at det går greit. Hun ble irritert, og de neste tjue minuttene hadde jeg et intenst ønske om å kjøre tilbake og legge alle kortene på bordet.

Etter tjue minutter begynte likevel Thompsen å tenke på andre ting.

– Da var det rett på med neste utfordring for å gire opp angsten igjen, sier Thompsen, og forteller at han kommer til å drive med eksponeringsterapi for seg selv resten av livet.

Kontrollspørsmål

Denne måneden slapp Thompsen boka «Jeg lever ikke på mandag». 30. oktober gjester han og journalist Dag Lauvland Håndverkeren for en samtale om angst, depresjon og psykisk helse.

Det har krevd mye motivasjon og hard jobbing, men i dag har Thompsen tatt kontroll over angsten, som tidligere hadde kontroll på ham. Han er opptatt av å vedlikeholde god psykisk helse.

– Spør deg selv hvordan du føler deg idag. Er svaret bra, spør deg selv hvorfor. Har du sett et tv-program med fin tematikk? Fikk du kaffe på rett tidspunkt? Sørg for å skape gode rutiner og dyrke det som gjør deg glad, sier Thompsen, og legger til:

– Er det motsatt, spør deg selv hvorfor du ikke har det bra. Vi er gjerne rause medmennesker som spør dem vi er glade i om disse tingene, men vi spør altfor sjelden oss selv. Vi er nok litt engstelige for å finne ut hva som beveger seg under overflaten.


helsenorge.no gir Helsedirektoratet følgende fem råd for en bedre psykisk helse:

  1. Knytt bånd. Mennesker er sosiale vesener, vi trenger hverandre for å føle tilhørighet og mening. Noen trenger mange, andre trenger få, men alle trenger noen.
  2. Vær aktiv. Det er godt for kroppen og gjør at du føler deg bra. De som er aktive sammen med andre, opplever i tillegg at det sosiale bidrar til økt trivsel og godt humør.
  3. Vær oppmerksom. Bruk sansene aktivt. Å legge merke til noe vakkert eller uvanlig kan gi glede og følelsen av å være tilstede i livet. Legg merke til det fine i mennesker.
  4. Fortsett å lære. Å lære seg nye ting gir glede, stolthet og mestringsfølelse. De som fortsetter å lære og utfordre seg selv, sier ofte de kjenner optimisme, håp og selvtillit.
  5. Gi til andre. Å gi handler om å gjøre noe for andre. Alt fra et smil eller en vennlig kommentar til frivillig arbeid styrker bånd mellom mennesker. Det gir økt livskvalitet.