I følge dem selv er de det «Søteste råkkebandet i Kristiansand!» The Breadheads debuterte nylig med EP’n «Sorry, But Who Asked?» på eget selskap, etterfulgt av slippekonsert på Vaktbua. Redaktøren ble nysgjerrig og sendte noen spørsmål til gitarist Stella Marie Sillitoe.

Av Jan Kenneth Transeth

Hei Stella, åssen går det om dagen?

– Jeg har det bra! Har jo nettopp sluppet EP, det er veldig spennende. Skal snart tilbake på skolen etter en koselig sommerferie. Gru-gleder meg.

Det er vel kanskje forenlig å grue seg litt til skolestart når man spiller i rockeband?

– Jaa, er jo det. Spesielt ungdomsskolen tenker jeg, men nå skal jeg opp i andreklasse på musikklinja så jeg får sluppet ut litt av den trangen til å spille musikk gjennom skoleuken.

Foto: Julia Odette Tyrkiel

Da skal du nok klare deg bra! Som du nevner, har dere nylig lansert EP med The Breadheads – til og med på CD! Kan du fortelle litt om prosessen; om låtskriving, innspilling og opplevelsen av å platedebutere?

– Vi har spilt sammen i snart tre år og har derfor skrevet en god del låter. Låtskriving er litt forskjellig fra sang til sang, noen ganger begynner vi med et gitar-riff og jobber videre fra det. Andre ganger har vokalisten våres Iona kommet med ferdigskrevet låter. Eller så har vi begynt på teksten først. Innspilling syntes vi alle var helt fantastisk! Vi spilte inn på Lydbølgen Studio med Alf Vaksdal. Det var en magisk opplevelse. Etter tre tøffe dager var EPen spilt inn, det var slitsomt samtidig som veldig gøy.

Hun fortsetter..

– Det å debutere med plate har også vært en spennende og lærerik opplevelse. Vi hadde en flott EP releasekonsert på Vaktbua 6. august på en vakker dag med varme og solskinn. Natt til 7. august kom EPen ut på alle strømmetjenester og på selve konserten solgte vi CDer.

Foto: Stella Marie Sillitoe

Gøy! Har dere fått noen tilbakemeldinger på de nye låtene fra fansen? Jeg regner med de ligger langflate når dere beveger dere rundt i byen?

– Ja, vi har fått veldig positive tilbakemeldinger fra alle fansene. Som er veldig koselig!

– Hva mente du med å fansen ligger langflat?

Hehe, jeg ser for meg at de besvimer når de møter dere i byen, men det er vel kanskje å ta litt hardt i foreløpig?

– Haha, kanskje litt ja. Mange av fansene våres er gode venner av oss og de synes det er veldig kult å ha venner som spiller i band da.

Foto: Anja Kathrine Laland

Tviler ikke, det er tross alt ikke så mange på deres alder som spiller i et vaskeekte rockeband lenger. Men apropos det å spille i band – som regel har man noen ambisjoner knyttet til nettopp det å skrive og spille inn ny musikk og ikke minst fremføre materialet live. Hvilke ambisjoner har dere? Og kan du si noe om forbilder med tanke på ambisjonsnivå?

– Vi har selvfølgelig veldig lyst å fortsette å slippe ny musikk, en EP til eller kanskje et album. Vi vil gi ut musikk som vi liker og som gjør folk glade. Forbilder vi har er vel mange av de lokale bandene i byen, og selvfølgelig rockeband med kvinnelige vokalister/medlemmer som f.eks Paramore.

– Så har vi alltid vitset om at en dag skal ACDC varme opp for oss om sånn 10 år da!

Foto: Anja Kathrine Laland

Det kan jo faktisk være innen rekkevidde, tipper AC/DC er veldig greie å ha med å gjøre om 10 år, hehehe.

– Ja, haha det er de nok.

Jeg synes også det er litt stas at du nevner lokale band. Noen spesielle du vil trekke frem og som vi bør følge godt med på fremover?

– Lokal bandene Lüdo og Jejune!

Kult, bra saker i begge leire! Jeg har hørt en del på EPen deres de siste dagene og det er spesielt gøy å høre en live-favoritt som «Runnymouth» festet til plate. Vil du si at EPen representerer retningen dere ønsker å ta fremover som The Breadheads?

– Ja, vi vil fortsette å lage musikk i sånn retning. Vi liker å lage musikk som er litt spesiell og rar, så vi fortsetter nok med det samtidig som vi utforsker litt andre ting og utvikler oss kreativt.

Høres ut som et godt utgangspunkt for en lang og spennende karriere som band. Gleder meg til fortsettelsen Stella!

Et siste spørsmål; Kan du fortelle kort om tekstene til The Breadheads? Er det konkrete tema dere ønsker å belyse, eller skriver dere tekster ut fra innfallsmetoden?

Dere er et ganske ungt og ferskt band, så her er jeg litt ekstra nysgjerrig.

– Det kommer veldig an på låta. Ofte kommer en av oss med et tema vi vil skrive om (disse temaene er ikke alltid så dype og meningsfulle) også skriver vi utifra det. Så f.eks. i låta Runnymouth kom en av oss på hvordan man fikk venner i barnehagen, som oftest var at man går opp til en og spør «skal vi være venner?», også tenkte vi det hadde vært gøy om det barnet som prøvde å få en venn hadde en «ond» karakter i hodet som da heter Runnymouth. Men selve tekstene er innfallsmetoden, da sitter vi alle bare og har såkalt munndiaré.

Haha, I like! Det blir morsomt å følge dere videre, si fra neste gang dere skal spille konsert da, og takk for praten!

– Så bra! Tusen takk for at du har hørt på EPen våres og at vi fikk ha intervju med dere.

Sjøl takk Stella, det var morsomt!