Som et resultat av hytting med neven mot de store kunst- og kulturinstitusjonene i Kristiansand, har lokale kunst- og kulturaktører mistet sitt narrativ. Som et resultat av dette, har journalistikken svekket kompetanse til å skrive kritisk om dem.

Av Maja H.T. – Redaktør for Lik Forlag

Som følge av snevert budsjett hos Fædrelandsvennen har kulturjournalistikken med anmeldelser innen kunstfeltene trappet ned de siste årene. Konsekvensen av dette er flere og man kan fort ta det for gitt at dersom ledelsen hadde hatt større kulturkapital, ville de gått til støtteordninger for å sikre kunst- og kulturjournalistikken, noe som kanskje ville hatt en 5 om dagen-effekt på kulturbildet av Kristiansand, spesielt etter oppstart av Sørlandsnyhetene.

Artikkelen fortsetter..

Arteriet. Foto: Naysa Andrade

Fædrelandsvennen, sammen med Sørlandsnyhetene, har druknet de lokale kunst- og kulturaktørene. Fædrelandsvennen har i stor grad fratatt seg ansvar, til tross for at det er monopolavisa i Kristiansand. Å dokumentere det lokale kulturlivet er essensielt av flere grunner, blant annet for aktører som ønsker profesjonalisering som utøvende kunstnere, arrangører, mindre institusjoner og medvirkende. For kunstnere i etableringsfasen er det i verste fall blitt vanskeligere å få innvilget stipend, få opptak til Sørveiv og By:larm, bli antatt til separat- og gruppeutstillinger, da det ikke finnes ekstern dokumentasjon. Anmeldelser, dokumentering og kontekstualisering av arbeid og praksis fungerer som attester for kunstnere i alle søknadsprosesser, og manglende dekning i lokalpressen i Kristiansand kan føre til en strukturell ekskludering av kristiansandskunstnere på nasjonal basis.

Artikkelen fortsetter..

Bilde: Fra utstillingen «Angel of Death» av Cornelius Jakhelln. Arteriet. Foto: Maja H. T.

Narrativet ført av Fædrelandsvennen har gjennom det siste året vært preget av fåtalls anmeldelser, koselig lokalkultur, dekking av Kilden, SKMU og andre øvre middelklasseinstitusjoner i Kristiansand. Man kan si seg oppgitt når nyere digitalaviser som SN og Argument Agder, dyrker kunst- og kulturforakt basert på narrativet Fædrelandsvennen har ført, og ikke ført.

Frida Forsgren skrev anmeldelsen for Fædrelandsvennen, av den pågående utstillingen til Sturmgeist på Arteriet, publisert 6. juni. Argument Agder kommenterer anmeldelsen 9. juni og kritiserer den og FVN for å ikke stå opp mot hatefulle ytringer. I kontekst av det som står skrevet innledningsvis må man samle trådene litt:

  1. Argument Agder kritiserer Arteriet for å stille ut Sturmgeists «Angel of Death» fordi det kunstnerdrevne galleriet mottar 200 000 kroner i støtte fra Kulturrådet i 2020. Argument Agder forventer en viss kvalitet dersom institusjoner blir støttet av disse ordningene, og reflekterer ikke rundt konseptuell kunst i denne dommen. Noe annet Argument Agder ikke nevner i dommen sin, er at disse 200 000 skal dekke leie, utstyr og utgifter for året 2020, til et galleri som drives av daglig leder Naysa Andrade. Man kan gjette seg til hvilken ydmyk slant som blir igjen til henne, etter nevnte utgifter, for arbeidet hun gjør med å stille ut lokale kunstnere, enten etablerte eller i etableringsfasen. Å blande inn en mentalitet som likner sløseriombudsmannen i denne kritikken, faller for sin egen urimelighet. Arteriet er ikke gnagsåret på denne foten. 200 000 i året til leie, strøm, utstyr og honorarer er et regnestykke som ikke setter galleriet i en privilegert posisjon – tvert imot.
  2. «Angel of Death», utstillingen til Sturmgeist, fikk null kroner i støtte. Det er dog lett å feiltolke for allmennheten når utstillingsplakatene har Kulturrådets logo på seg. Logoen er plassert som følge av Arteriets driftstøtte for år 2020, nevnt over.
  3. Skal Argument Agder hive seg på kritikk av kulturen, foreslår jeg at de begynner med å skrive fornuftig om kultur, gjøre en innsats i å dekke fortellingen som har blitt glemt under FVN versus SN. I klimaet som har pågått i sør under SN, bør det være en plikt for journalistikknykommere å innhente seg kredibilitet på sitt felt, før man begynner å stille feltet til veggs. Det er nok forakt i denne byen til at vi skal la oss selv slippe unna med denne enkle epifanien som det brettes ut om i Argument Agder, når feltet og saken krever mer innsikt og kunnskap, før den bør gjøres rede for.
  4. Sørlandsnyhetene burde, sammen med Argument Agder, også finne en anledning til å vri seg om i dette narrativet. Til tross for hetskampanjene til Nils Nilsen og Sørlandsnyhetene, opplever jeg at han ønsker å verne om dem som ikke blandes inn i det kameratskoselige institusjonslivet i Kristiansand. Kanskje det er på tide at han også tar ansvar, med sine følgere, for de glemte kristiansandsaktørene som skaper byen fra innsiden. Hva Kilden gjør, hva SKMU gjør, hva biblioteket gjør, forteller dessverre lite om Kristiansands kunst- og kulturidentitet. Dette tror jeg Fædrelandsvennen, Sørlandsnyhetene og Argument Agder vil enes om. Skriv om det som skjer på bakken. Ta dem som institusjonene ekskluderer under vingen og undersøk hvem de er, kritiser dem, plasser dem, vev dem inn i dagsorden.
  5. Å plassere Sturmgeist sin utstilling «Angel of Death» i følgende formulering: «Gallerier som mottar offentlig støtte skal gi kunstnere med et minimum av talent muligheten for å nå ut til et publikum. Men de skal ikke fungere som formidler av politiske hatytringer forkledd som kunst.» (Argument Agder 9. juni), blir for usaklig, da settet av ideer Sturmgeist viser fram undersøker og dokumenterer en ordkrig som har pågått, og hvilke forkledninger hatet kan få. Jeg hadde selv mine fordommer til utstillingen, men da jeg kom på åpningen opplevde jeg den som leken, naiv, barnslig, usmakelig, morsom, direkte, konfronterende, provoserende, uhørt, selvhøytidelig og utadvendt. Ord som fint kan representere ordskiftet som har pågått de siste årene. Da tenker jeg at Sturmgeist har klart å avdekke og stadfeste noe som forhåpentligvis kan huskes som «Den siste Hetsen». Utstillingen er også en banal hyllest til det frie ord – en hyllest som heldigvis ikke blir presentert i et kommentarfelt. Der ville den mistet sitt sett av ideer og paradokser og invitert til debattens avgrunn framfor et metaperspektiv på hva som har hendt. Filmskaper Steffan Strandberg beskrev utstillingen på Facebook 10.07.2020: «Utstillingen ‘Angel of Death’ av Sturmgeist (les: Cornelius Jakhelln) er for meg en sterk kunstnerisk antifascistisk manifestasjon. Den oser av oppgjør mot hat og forakt. Det er en aggressiv kjærlighetserklæring til kjærligheten. Nakent som graffiti på offentlige toaletter, frekt som en 13 åring, åndelig som altertavler.”

Artikkelen fortsetter..

Bilde: Fra utstillingen «Angel of Death» av Cornelius Jakhelln. Arteriet. Foto: Maja H. T.

Hvis kristiansandsjournalistikken kan begynne å dyrke Kristiansands kunst – og kulturnarrativ på ny, ville dette kanskje hjulpet oss med å legge våpnene ned. Maktinstitusjonene som opptrer urettferdig og udemokratisk må og skal skrives kritisk om. Men, vi må huske at ettersom visse problemstillinger har blitt skrevet i hjel, har vi mistet innsyn i store deler av det lokale kunst- og kulturnarrativet fordi vi har ekskludert dem fra historiefortellingen. Dette til fordel for noe som begynte med høyst reelle problemstillinger, men glei over til en følelsesladet retorikkrig praktisert fra bunn til topp i klassestigen.

Å blande Arteriet inn i debatten om kritikkverdig bruk av offentlige midler i kunst- og kultursektoren kan tolkes som et resultat av at historien til Arteriet ikke har blitt fortalt i mediene. Å nå kritisere de minste aktørene som de store institusjonene ekskluderer, der tror jeg ikke vi ønsker å være