Klassikeren: Angel Heart

Av Kim Skarning Andersen

Ny serie!

Det finnes et hav av gromfilm der ute – klassikere som har tålt tiden og som kan ses igjen og igjen. Oh K-Town har bedt et knippe film-freaks om å skrive om nettopp sin favorittfilm. Først ut er kinodirektør i KRS, Kim Skarning Andersen!

Hvem har ikke fått spørsmålet om favorittfilm, og besvart dette ved å ramse opp favorittfilmer i flertall, begrenset spørsmålet til en gitt sjanger eller tidsperiode? Et slikt spørsmål setter følelser i sving blant filminteresserte flest, meninger utveksles høylytt og man forsøker å fremføre rasjonelle forklaringer på hvorfor en bestemt film er så mye bedre enn en annen.

Med jevne mellomrom utarbeider jeg min egen liste med favorittfilmer, og kopiere den stolt inn i alle profiler jeg har opprettet i sosialiseringsnettverk ala Facebook. Hadde jeg derimot blitt tvunget til å rangere filmene på listen, eller det som enda verre er, plukke ut 10 favoritter fra listen, ville det fremstått som en komplett umulig og endeløs oppgave.

Får jeg imidlertid spørsmål om min favorittfilm. Den ene filmen. Tidenes film. Filmen jeg aldri blir lei av. Ja, da svarer jeg alltid det samme – med klar røst og dyp overbevisning. Ikke fordi filmen er perfekt, eller har kvaliteter som mange filmklassikere mangler, men rett og slett fordi det er min favoritt. En film jeg kan stå inne for, som ikke er preget av tidens tann og som jeg knytter nostalgiske minner til.

Min film er Angel Heart (1987). Den amerikanske thrilleren hvor Mickey Rourke gjør det han kan best, hvor Robert De Niro stjeler showet i sine få scener og hvor Lisa Bonet fikk en hel generasjon tenåringer til å se The Cosby Show i et helt nytt og pirrende lys.

Historien er basert på William Hjortsbergs roman Falling Angel (1978). Her møter vi den fallerte privatdetektiven Harry Angel (Mickey Rourke) i New York på midten av 1950-tallet, som får i oppdrag å spore opp Johnny Favorite – crooneren som forsvant på mystisk vis nyttårsaften 1942. Oppdragsgiveren er den mystiske skikkelsen Louis Cyphre (Robert De Niro) som hevder Favorite ikke har oppfylt sin del av avtalen de to har inngått. Sporene fører Harry Angel fra den kalde metropolen til de dampende og eksotiske sumpene i Louisiana. En fremmed verden for vår privatdetektiv. En verden fylt med religiøse ritualer, fransk-/cajuntalende bipersoner, sex, voodoo og drap. Hvem er egentlig denne Johnny Favorite, og hvorfor følger bestialske drap i alle hans spor?

Filmen er regissert av Alan Parker, eller rettere sagt Sir Alan Parker. Mannen bak strålende filmer som Midnight Express (1978), Fame (1980), Pink Floyd The Wall (1982), Birdy (1984), Mississippi Burning (1988), og den ikke fullt så strålende Evita (1996).

Angel Heart følger på mange måter den kjente, og til tider klisjéfylte, film noir-sjangeren – en sjanger som hovedsakelig hadde sine glansdager i USA på 1940-tallet. Filmene var kjent for sin spesielle lyssetting, med markant skille mellom lys og mørke, noe denne filmen utnytter til sitt fulle både filmteknisk og i sin handling. Alan Parker sier sågar om lyssettingen i filmens kommentarspor: … so nice they copied it in Se7en.», og det er flere likhetstrekk mellom disse filmene, blant annet bruken av religiøs tematikk og referanser til Goethes litterære verk Faust – slik det også gjøres i filmer som The Devil’s Advocate (1997).

I bibelske termer er en fallen engel betegnelsen på en engel som er forvist fra himmelen. En straff brukt mot de engler som gjør opprør mot Gud. Den mest berømte falne engelen i historien, og Guds egen favoritt, er Lucifer. Denne skikkelsen tituleres ofte i kristne sammenheng med satan eller djevelen, og navnet er hentet fra en tolkning av versene i Jesaja, kapittel 14, hvor det refereres til «Morgenstjerne» og «Morgensrødens Sønn» som på latin betyr nettopp Lucifer.

I fortellingen om Faust møter vi en mann som inngår en pakt med djevelens sendebud, Mephistopheles, om å ofre sin sjel mot at djevelen tjener ham en stund. En referanse som blant annet brukes i en av filmens dialoger mellom Harry Angel og hans oppdragsgiver Louis Cyphre.

Når filmen ble sluppet, hadde Mickey Rourke allerede gjort seg bemerket med sterke rolletolkninger i filmer som; Body Heat (1981), Diner (1982), Rumble Fish (1983), Year of the Dragon (1985) og ikke minst 9 ½ weeks (1986). Ved siden av Barfly (1987) er det allikevel i rollen som Harry Angel han virkelig får vist sitt talent til det fulle, en prestasjon som vil føre ham inn i historiebøkene som en av de beste skuespillerne på 1980- og 90-tallet.

For meg fremstår Angel Heart den dag i dag som den komplette thriller – en mørk film om besettelse, undergang, oppdagelse og ikke minst om den umulige flukten fra sin egen skjebne. Som Louis Cyphre sier i filmen: «… No matter how cleverly you sneak up on a mirror, your reflection always looks you straight in the eye.»

(Teksten ble skrevet 2008 og publisert på Kim’s filmblogg, KIMsalaFILM)