Fredag 20. mars var det duket for Skambankt Unplugged på Kilden. Konserten ble selvsagt ikke noe av, men er nå flyttet til lørdag 19. september. Redaktøren tok en prat med Terje, vokal og gitar, om opp og nedturer, det akustiske formatet og ikke minst: Får vi igjen oppleve Kaizers Orchestra fra en scene?

Hei Terje, står til?

– Hei Janki! Kommer litt an på om du mener psykisk eller fysisk.

Hehe, mener selvsagt begge deler – det henger jo sammen vøtt.

– Driver og pleier en lei man-flu, samtidig som jeg har vondt i ryggen. Alt henger i sammen ja, så jeg er generelt i litt dårlig humør om dagen. Prøver å ikke klage for mye, men siden du spør. Bortsett fra det går det ganske bra. Forbereder siste runde med akustiske konserter og koker opp nytt rockemateriale. Er veldig gira på å lage en ny god plate.

Inne i Skambankt’s tjuesjette år som band, har dere nylig utgitt og turnert albumet 1994. Hvorfor valgte dere å oppsummere bandets karriere så langt med et utradisjonelt, akustisk album i stedet for den tradisjonelle «Best of» – varianten?

– Det var egentlig litt tilfeldig at det ble en jubileumsplate, samtidig som vi syntes det var en show ting å gjøre. Litt overraskende, kanskje. Det er ikke et stort poeng å gi ut samlere lengre, når best of-listene allerede ligger der folk lytter til musikk. Beslutningen om å gi ut en plate med en akustisk tilnærming kom for to år siden, litt påvirket av fansen vår. Vi hadde latt oss overtale til å opptre akustisk til inntekt for en god sak. Vi likte det overraskende godt selv, og reaksjonene fra de som hørte på var udelt positive. Folk ba oss om å gi det ut. Så da gjorde vi det. Timingen gjorde det til en slags bursdagsgave til oss selv og fansen. Jeg hører på mye nedpå musikk selv, så det å få utforske en annen type musikk var en av de beste bursdagsgaven jeg kunne ha fått. Det er i tillegg en gave som fortsetter å gi, i form av nydelige konsertopplevelser.

Spennende. Ingen dum idé å ta fansen med på råd der altså!

Når dere kommer til KRS og Kilden fredag 20. mars har dere lagt bak dere en lengre akustisk turné på både større og mindre klubber. Dagen etter Kilden, avslutter dere turnéen på hjemmebane. Begynner det å rykke i rockefoten allerede nå, eller ser dere fremdeles en utvikling i de «nyoppussede» låtene?

– Definitivt! Vi spilte en rockekonsert for noen måneder siden. Det var så fett det! Enda en bra ting med å gjøre dette akustiske prosjektet. En skikkelig vitamininnsprøytning. Nå ser vi sånn frem til å børste støvet av el-gitarer, pedaler og forsterkere.

Ser den, det er en tid for alt. Og apropos elektrisk: Den mest legendariske Skambankt konserten undertegnede har opplevd, skjedde i KRS i starten av dette årtusenet – jeg vil til og med driste meg til å si at det er én av de feteste rockekonsertene jeg har opplevd noensinne. Har du et minne fra de siste 25 årene på veien du har lyst til å dele med publikum før konserten i KRS?

– Takk. Kjekt å høre. Vi har vært så privilegerte at vi har fått holde på med dette i så mange år. Det har gitt oss utrolig mange gode, og noen dårlige minner. Det er vanskelig å trekke fram et. Men hvis jeg må, så trekker jeg fram Roskilde-konserten vi spilte i 2009. Det året hadde vi sluppet det første albumet vi var skikkelig fornøyde med selv, «Hardt Regn», og vi hadde hatt en knall turné, med et ferskt Kvelertak som support.

10 minutter før vi skulle på var det ingen der, så det lå an til å bli tidenes antiklimaks. Vi drev og psyket oss opp til å levere en maks konsert uten publikum, da vi registrerte litt støy fra teltet. Plutselig ble støyen tydeligere og tydeligere og vi kunne høre en folkemasse rope: «SKAMBANKT! SKAMBANKT! SKAMBANKT!…» Teltet var overfylt da vi gikk på. Å herregud så godt det gjorde. Den konserten er noe av det drøyeste og feteste jeg har opplevd.

Haha, høres latterlig fett ut!

Men nå er Skambankt 26 år. Dere har gjort det meste som er mulig innenfor rikets grenser; Utgitt flere studioalbum og et live-album, turnert land og strand i en trang van i flere år, alt fra små klubbscener til store festivaler. Oppturer og nedturer, men med en relativt stabil besetning. Kan du si noe om hva som er drivkraften bak?

– Drivkraften bak er musikken, opplevelsene og vennskapet. Originalbesetningen fra 1994 er faktisk helt intakt, da vi begynte som en trio med gitarist Hans Egil på trommer. Vi har et spesielt samhold, det har nesten blitt som en ekstra familie. Dette bandet er og har, for mitt vedkommende, vært en nødvendighet. Jeg får lage sanger sammen med det beste bandet jeg vet om. Hvorfor slutte med det?

Noen år etter at Skambankt så dagens lys, dukket du opp i et annet band sammen med bl.a Janove Ottesen, Geir Zahl og Helge Risa – bandet de fleste kjenner som Kaizers Orchestra. Det ble omtrent 13 år, 8 studioalbum, en haug av priser og mye annen moro. Som du sikkert vet, er det mange som ennå ikke er helt ferdig med Kaizers og vil ha mer, mer, MER! Blir det på et eller annet tidspunkt 13 nye år med ompa, pomp og prakt fra scener over det ganske land? Eller ligger bikkja begravd for godt, helt nederst i hagen?

– Får stadig spørsmål om det, så det er tydelig at Kaizers Orchestra hadde/har en spesiell plass hos mange. Vi gravla gassmasken på en kirkegård i Ungarn, i den siste musikkvideoen vår. Men, vi sa aldri at vi ikke kommer til å spille sammen igjen. Vi får se. Det er ingen umiddelbare planer om å grave den opp igjen.

Vi får bare vente å se! Og først er det i alle fall Skambankt i Kilden’s teater- og operasal. Det er forøvrig sjelden den salen blir viet til det rene konsertformatet. Kan du si noe om hva publikum kan forvente seg fra scenen 20. mars?

– De kan forvente seg en skikkelig god konsert. Det kommer til å se fantastisk ut, og det kommer til å låte fantastisk. Det er i hvert fall det folk sier til oss.

Folkens, det er altså bare å glede seg. Bortsett fra en en smått irriterende man-flu hos Terje, er Skambankt i følge konsertanmelderne i toppform om dagen!

NYESTE ARTIKLER